forhandling.sverm.tech / tables

AG: Reisetid utenom ordinær arbeidstid er ikke arbeidstid. Det er etablert praksis i staten.

Svar: EU-domstolens avgjørelse i Tyco-saken (C-266/14) fastslo at reisetid til første oppdrag er arbeidstid når arbeidstaker ikke har fast oppmøtested. Høyesteretts dom i «Reisetidssaken» (HR-2018-1036-A) bekreftet at dette også gjelder i Norge. Statens særavtale om arbeidstid § 7 må tolkes i lys av denne rettsutviklingen. Å behandle reisetid som fritid når ansatte reelt sett er bundet, er i strid med AML § 10-1 sin definisjon av arbeidstid.

HR-2018-1036-A (Reisetidssaken); EU-domstolen C-266/14 (Tyco); AML § 10-1; Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten

Taktisk: Reisetidsspørsmålet er juridisk avklart i arbeidstakers favør. Bruk rettspraksis aktivt.

AG: Fleksitidsordningen er generøs nok som den er. Kjernetiden fra 09-15 gir god fleksibilitet.

Svar: Fleksitidsordningen har ikke vært vesentlig oppdatert siden den ble innført. Arbeidslivet har endret seg dramatisk - spesielt etter pandemien. Statens personalopplysninger viser at de mest attraktive arbeidsgiverne i privat sektor tilbyr full fleksibilitet i kjernetid. For å rekruttere og beholde kompetanse i konkurranse med privat sektor, må staten modernisere fleksitidsavtalen. En utvidet ytre ramme og redusert kjernetid til 10-14 ville gjøre staten mer konkurransedyktig uten å svekke samarbeid.

Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten; DFØ lønnsstatistikk stat vs. privat; Statens arbeidsgiverbarometer

Taktisk: Koble arbeidstid til rekrutteringsutfordringer. Staten konkurrerer om folk - det er et sterkt argument.

AG: Vi forventer at ansatte er tilgjengelige på e-post og telefon utenom arbeidstid ved behov. Det er en del av å jobbe i staten.

Svar: Konstant tilgjengelighet er ikke en del av noen arbeidsavtale. Våre medlemmer rapporterer at uformell forventning om å svare på kvelder og helger skaper en gråsone som aldri kompenseres. Forskning fra STAMI viser at manglende grenser mellom jobb og fritid er en av de sterkeste prediktorene for utbrenthet. Når en ansatt leser e-post klokken 22 fordi «det forventes», er det arbeidstid - uregistrert, ukompensert og helseskadelig.

STAMI rapport om grenseløst arbeid; AML § 10-1 definisjon av arbeidstid; Akademikernes arbeidstidsundersøkelse

Taktisk: Sett ord på den usynlige merarbeidstiden. Mange gjenkjenner dette men har ikke artikulert det som problem.

AG: Normalarbeidstiden i staten har vært 37,5 timer i uker i årtier. Det er ingen grunn til å endre den nå.

Svar: Nettopp fordi den ikke har vært endret på årtier, er det grunn til å vurdere den nå. Produktiviteten i norsk arbeidsliv har økt med over 60% siden 37,5-timers uken ble standard. Historisk har arbeidstidsreduksjoner fulgt produktivitetsvekst: fra 54 timer i 1919 til 48 i 1959, 42,5 i 1968 og 37,5 i 1986. Utviklingen har stoppet opp i nesten 40 år, mens produktiviteten har fortsatt å vokse. Gevinsten har gått ensidig til arbeidsgiver.

SSB historisk lønns- og arbeidstidsstatistikk; NOU 2016:1 (Arbeidstidsutvalget); ILO historiske data

Taktisk: Vis den lange linjen. Arbeidstidsforkortelse er en naturlig del av velstandsutvikling.

AG: Vi kan ikke innføre nye arbeidstidsordninger midt i en omstillingsprosess. Det skaper for mye uro.

Svar: Omstilling er nettopp tidspunktet der gode arbeidstidsordninger er viktigst. Ansatte som føler at de blir ivaretatt under endring, er mer endringsvillige. En evaluering av statlige omstillinger (DFØ 2022) viste at virksomheter som involverte tillitsvalgte i arbeidstidsplanleggingen under omstilling, hadde 25% lavere turnover. Vi foreslår at arbeidstidstilpasninger inngår som del av omstillingsavtalen - det gir forutsigbarhet for begge parter.

Omstillingsavtalen i staten; DFØ rapport om omstilling og medbestemmelse; Hovedavtalen i staten § 18

Taktisk: Bruk omstilling som mulighetsvindu, ikke unnskyldning for å utsette.

AG: Hjemmekontor er et gode vi tilbyr. Vi kan ikke la ansatte selv bestemme hvor mye de jobber hjemmefra.

Svar: Hjemmekontor er ikke et «gode» arbeidsgiver gir i nåde - det er en arbeidsform som under pandemien viste seg å opprettholde eller øke produktiviteten. Forskjellen er at arbeidsgiver nå vil ha gevinsten (mindre kontorplass, lavere kostnader) uten å gi ansatte den fleksibiliteten som gjør hjemmekontor verdifullt. Hvis hjemmekontor kun tilbys på arbeidsgivers premisser, er det ikke fleksibilitet - det er kontroll med ny innpakning. Rett til hjemmekontor bør tariffestes, ikke være et uformelt privilegium som kan trekkes tilbake.

Forskrift om arbeid i arbeidstakers hjem; AML § 10-2 (3) fleksibel arbeidstid; Europarådet resolusjon om rett til å koble av

Taktisk: Utfordrer maktforholdet i hjemmekontordebatten. Bruk når arbeidsgiver bruker hjemmekontor som forhandlingskort.

AG: KI og automatisering vil effektivisere staten. Det betyr at vi trenger færre folk, ikke kortere arbeidstid.

Svar: KI-revolusjonen er det sterkeste argumentet for arbeidstidsreduksjon på generasjoner. Når en saksbehandler med KI-verktøy kan gjøre på 5 timer det som tidligere tok 7,5, bør gevinsten deles. Alternativet - å si opp en tredjedel av arbeidsstyrken - er verken politisk eller samfunnsmessig ønskelig. Staten bør gå foran som modellarbeidsgiver og vise at teknologigevinst kan omsettes i bedre liv, ikke bare lavere budsjetter. 6-timers forsøk i Gøteborg viste at kommunale ansatte ble friskere, mer engasjerte og leverte like godt.

NOU 2016:1 (Arbeidstidsutvalget); OECD Employment Outlook 2024 om KI og arbeidstid; Gøteborg 6-timersforsøket evaluering

Taktisk: Sett KI-gevinst på forhandlingsbordet nå, før arbeidsgiver tar hele gevinsten uten diskusjon.