forhandling.sverm.tech / tables

AG: Lønnsplasseringen følger av lønnsrammesystemet og stillingskoden. Det er ikke rom for å fravike dette lokalt.

Svar: Hovedtariffavtalen i staten § 2.5.1 gir eksplisitt hjemmel for lokale forhandlinger, uavhengig av lønnsrammesystemet. Lokale forhandlinger kan gi både generelle tillegg og individuelle opprykk. Stillingskoden definerer minimumsplassering, ikke maksimum. Statens personalhåndbok presiserer at virksomheten har et selvstendig ansvar for å bruke lokale forhandlinger aktivt for å rekruttere og beholde kompetanse.

HTA staten § 2.5.1 (lokale forhandlinger); Statens personalhåndbok kap. 10; Tjenestetvistloven § 2

Taktisk: Når arbeidsgiver gjemmer seg bak systemet. Vis at lønnsrammene er gulv, ikke tak.

AG: Statlige virksomheter har stramme budsjetter fra departementet. Vi har ikke potten til store lokale tillegg.

Svar: La oss se på virksomhetens samlede lønnsbudsjett og disponible midler til lokale forhandlinger. Statsregnskapet viser at virksomheten har X millioner i mindreforbruk. Samtidig viser SSBs lønnsstatistikk at sammenlignbare stillinger i privat sektor og andre statlige virksomheter lønnes betydelig høyere. Når etaten har ubesatte stillinger over lengre tid, koster det mer i produktivitetstap enn et rettferdig lønnsløft.

Statsregnskapet; DFØs lønnsdata for sammenlignbare statlige virksomheter; SSBs lønnsstatistikk

Taktisk: Krev innsyn i virksomhetens mindreforbruk og lønnsstatistikk fra DFØ. Sammenlign med tilsvarende virksomheter.

AG: Alle statlig ansatte nyter godt av gode pensjonsvilkår og jobbsikkerhet. Det har en verdi som kompenserer for lavere lønn.

Svar: Pensjonsvilkårene er en rettighet forankret i lov og avtale — ikke en gave som kan trekkes fra lønnen. Ansatte i staten har valgt offentlig tjeneste fordi de tror på samfunnsoppdraget, men det betyr ikke at de skal subsidiere staten med lavere lønn. Når en jurist i departementet tjener 40% mindre enn en tilsvarende jurist i privat sektor, er ikke det «kompensert» av pensjon — det er systematisk underverdsetting av offentlig kompetanse.

Pensjonsavtalen i staten; DFØs lønnssammenligning offentlig/privat; Akademikernes lønnsstatistikk

Taktisk: Appellerer til verdighet og anerkjennelse. Effektivt overfor arbeidsgivere som tar lojaliteten for gitt.

AG: Staten har fulgt frontfagsrammen lojalt. Det er den norske modellens fundament, og vi kan ikke bryte med dette.

Svar: Frontfagsmodellen er en norm, ikke en lov. Holden III-utvalget presiserte at rammen er et gjennomsnitt over tid, og at enkeltgrupper og sektorer kan avvike i enkeltår. Historisk har statlig sektor hatt lavere lønnsvekst enn frontfaget over tid, noe TBU-rapportene dokumenterer. Et «lojalt» oppgjør som systematisk gir statlige ansatte mindre enn frontfaget er ikke lojalitet til modellen — det er å utnytte den.

NOU 2013:13 (Holden III); TBU-rapporter om lønnsutvikling i offentlig sektor; Riksmeklerens statistikk

Taktisk: Vis 5-10 års lønnsutvikling for statlige vs. frontfagsgrupper. Akkumulert etterslep er kraftig dokumentasjon.

AG: Vi tilbyr kompetanseutvikling og karrieremuligheter som del av totalpakken. Lønn er bare én faktor.

Svar: Vi er enige i at karriereutvikling er viktig, men karrierestigene i staten er ofte trange og forutsigbare. Når en rådgiver med 10 års erfaring og mastergrad fortsatt er innplassert på lønnstrinn 55, handler det ikke om karrieremuligheter — det handler om at systemet ikke verdsetter kompetanseutviklingen det selv tilbyr. Et lønnsløft for erfarne medarbeidere er den mest konkrete anerkjennelsen virksomheten kan gi.

HTA staten lønnsrammeoversikt; DFØs statistikk over lønnstrinn per ansiennitet; virksomhetens kompetanseplan

Taktisk: Pek på det konkrete gapet mellom forventet karriereutvikling og faktisk lønnsutvikling for dine medlemmer.

AG: Vi har begrenset handlefrihet. Departementet styrer rammene, og vi forvalter dem ansvarlig.

Svar: Hvis arbeidsgiver ikke har reell forhandlingsfullmakt, er det et brudd på forhandlingsordningens forutsetninger. Tjenestetvistloven § 2 krever at forhandlingspartene har fullmakt til å inngå bindende avtaler. En arbeidsgiver som møter til forhandlingsbordet uten handlingsrom, gjennomfører ikke forhandlinger — de gjennomfører en informasjon. Vi forventer at dere avklarer deres fullmakt med departementet før vi fortsetter.

Tjenestetvistloven § 2; Hovedavtalen i staten § 13; Sivilombudets uttalelser om reelle forhandlinger

Taktisk: Kraftig virkemiddel. Bruk når du genuint opplever at motparten mangler fullmakt. Kan eskalere konfliktnivået.

AG: Regjeringen arbeider med modernisering av lønnssystemet i staten. Det er bedre å vente på denne prosessen enn å gjøre store lokale grep nå.

Svar: Moderniseringsprosesser i staten tar erfaringsmessig mange år. Ansatte kan ikke settes på vent mens utredninger pågår. TBU-tallene viser at lønnsgapet til privat sektor vokser for hvert år vi venter. Det mest effektive signalet virksomheten kan sende om at den tar rekrutteringsutfordringene på alvor, er å bruke de lokale forhandlingene aktivt her og nå — parallelt med de sentrale prosessene.

TBU lønnsstatistikk; NOU om modernisering av offentlig sektor; virksomhetens rekrutteringsrapport

Taktisk: Vis at «venting» har en reell kostnad i form av kompetansetap og ubesatte stillinger hvert eneste år.