forhandling.sverm.tech / tables

AG: Helseforetakets økonomi er styrt av bevilgninger fra Stortinget via oppdragsdokumentet. Vi kan ikke forhandle oss utover det som er bevilget.

Svar: Overenskomstens del A2 i Spekter-området gir rett til lokale forhandlinger basert på virksomhetens økonomi, produktivitet og markedssituasjon. Oppdragsdokumentet setter rammer for helsepolitikken, men det begrenser ikke tariffestede forhandlingsrettigheter. Helseforetaksloven § 5 slår fast at foretaket er et selvstendig rettssubjekt med ansvar for egen arbeidsgiverpolitikk — det er ikke et departementalt underbruk.

Overenskomsten del A2 i Spekter-området; Helseforetaksloven § 5; oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet

Taktisk: Bruk når helseforetaket gjemmer seg bak «Stortinget bestemmer». Foretaket er selvstendig arbeidsgiver.

AG: Sykehusøkonomien er presset. Vi har ventelister, investeringsbehov i utstyr, og krav om effektivisering. Lønnstillegg utover rammen vil gå direkte ut over pasienttilbudet.

Svar: Riksrevisjonens rapporter viser at helseforetakene har betydelige midler bundet i administrasjon og konsulentbruk som ikke er direkte pasientrettet. Samtidig viser NAVs tall at vikar- og overtidskostnader i sykehussektoren løper i milliardklassen — en direkte konsekvens av at faste ansatte ikke lønnes konkurransedyktig. Å investere i fastlønnet personell reduserer vikarkostnader og øker behandlingskvaliteten. Det er ikke et nullsumspill.

Riksrevisjonens rapporter om helseforetakene; NAVs statistikk over vikarkostnader i helsesektoren; helseforetakets årsregnskap

Taktisk: Forbered oversikt over vikarkostnader vs. kostnaden ved et rettferdig lønnsløft. Tallene taler for seg.

AG: Våre ansatte gjør en fantastisk jobb. Vi setter enorm pris på innsatsen, men vi må forvalte fellesskapets midler ansvarlig.

Svar: Anerkjennelse som ikke følges opp med handling er bare ord. Helsepersonell har stått i pandemi, bemanningskrise og stadig økende arbeidspress. Når arbeidsgiver sier «vi setter pris på dere» men samtidig tilbyr et lønnsoppgjør under prisveksten, sender det et tydelig signal: innsatsen deres er verdsatt i taler, men ikke i kroner. Det oppleves som manglende respekt, og det driver erfarne folk ut av yrket.

Helsepersonellkommisjonens rapport (NOU 2023:4); NSFs arbeidsmiljøundersøkelse; SSBs tall om frafall fra helse- og omsorgsyrker

Taktisk: Særlig effektivt etter perioder med ekstraordinær belastning. Koble til konkrete hendelser ansatte kjenner seg igjen i.

AG: Lønnsoppgjøret i Spekter-området har fulgt frontfagsrammen, og vi har gitt oppgjør i tråd med dette hvert år.

Svar: Problemet er at «i tråd med frontfaget» for helseansatte har betydd systematisk etterslep over tid. Helsepersonellkommisjonen dokumenterte at sykepleiere har hatt en reallønnsutvikling som er markant lavere enn industriarbeidere over de siste 20 årene. Lønnsforskjellen mellom en sykepleier og en industriarbeider med tilsvarende ansiennitet har økt med over 100 000 kroner. Å følge frontfaget er ikke det samme som å henge med — det har vært et gradvis, systematisk tap.

NOU 2023:4 (Helsepersonellkommisjonen); TBU-rapporter 2015-2025; SSBs yrkeslønnsstatistikk

Taktisk: Bygg tidslinje over 10-20 år. Akkumulert etterslep er langt mer dramatisk enn enkeltstående årstall.

AG: Vi jobber med å bedre arbeidsmiljøet gjennom andre tiltak — redusert overtidsbelastning, bedre turnusordninger og nye stillinger.

Svar: Det er positivt med arbeidsmiljøtiltak, men de løser ikke det strukturelle rekrutteringsproblemet. Tall fra Samdata viser at helseforetaket har X% ubesatte stillinger for sykepleiere og spesialister. Arbeidsmiljøforbedringer hjelper de som allerede er der, men uten konkurransedyktig lønn kommer det ikke nok nye inn. Helsepersonellkommisjonen var tydelig: lønn er en avgjørende faktor for å sikre tilstrekkelig personell i fremtiden. Vi trenger både-og, ikke enten-eller.

Samdata (Helsedirektoratet); Helsepersonellkommisjonens anbefalinger; helseforetakets bemanningsplan

Taktisk: Anerkjenn andre tiltak, men hold fast ved at lønn er den nødvendige grunnpilaren.

AG: Helseforetaket har ikke råd til å gi mer. Alternativet er nedbemanning eller kutt i tjenestetilbudet.

Svar: Helseforetakets årsregnskap viser X millioner i resultat etter finansposter. Administrasjonskostnadene utgjør Y% av totalbudsjettet. Konsulenthonorarer har økt med Z% de siste tre årene. Når det trues med kutt i pasienttilbudet som alternativ til rettferdig lønn for helsepersonell, er det en politisk beslutning forkledd som økonomisk nødvendighet. Det finnes handlingsrom — spørsmålet er om foretaket velger å bruke det på de som faktisk leverer pasientbehandlingen.

Helseforetakets årsregnskap; Riksrevisjonen om administrasjonskostnader; konsulentbruk i helseforetakene (offentlig informasjon via innsynskrav)

Taktisk: Bruk kun med konkrete tall. Krever forberedelse med innsyn i regnskap og konsulentkostnader.

AG: Vi satser på teknologi og digitalisering for å møte fremtidens utfordringer. Det vil avlaste personellet og gjøre arbeidshverdagen bedre.

Svar: Teknologisatsing er nødvendig, men Helsepersonellkommisjonen var krystallklar: teknologi kan ikke erstatte hender. Norge vil mangle 28 000 sykepleiere innen 2035 selv med teknologigevinster. Den eneste måten å sikre rekruttering på dette nivået er å gjøre helseyrker lønnsmessig attraktive nå — ikke om ti år. Hver generasjon studenter som velger bort helse på grunn av lønn, er et tap som teknologi ikke kan kompensere.

NOU 2023:4 framskrivninger; SSBs befolkningsframskrivinger; Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Taktisk: Sett helsearbeiderens lønn i kontekst av samfunnets fremtidige behov. Gjør det til et nasjonalt ansvarsspørsmål.