forhandling.sverm.tech / tables

AG: Landsoverenskomsten setter rammen. Det er ikke grunnlag for å gi utover det som ble avtalt sentralt.

Svar: Landsoverenskomsten mellom Virke og HK/Handel og Kontor gir rett til lokale forhandlinger i henhold til bilag om lokal lønnsfastsettelse. Sentrale tillegg er et minimum, ikke et maksimum. Arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre reelle lokale forhandlinger dersom organisasjonene krever det. Å avvise lokale forhandlinger med henvisning til sentrale rammer er å ignorere en avtaleforpliktelse.

Landsoverenskomsten Virke-HK bilag om lokal lønnsfastsettelse; Hovedavtalen Virke-LO § 10-2; Arbeidstvistloven

Taktisk: Sjekk nøyaktig hvilke bilag og bestemmelser som gjelder for deres overenskomst. Varierer mellom Virke-avtaler.

AG: Marginene i varehandelen er tynne. Vi kan ikke øke lønnskostnadene uten å øke prisene, og da taper vi kunder.

Svar: Virkes egen bransjestatistikk viser at lønnskostnader utgjør under 15% av omsetningen i gjennomsnittlig butikkdrift. Et lønnsløft på 4% øker totalkostnadene med under 0.6%. Samtidig viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning at lavtlønnsbedrifter med høyere turnover taper mer på opplæringskostnader og produktivitetstap enn de ville brukt på konkurransedyktige lønninger. Kjøpekraft hos ansatte som også er forbrukere, styrker dessuten hele sektoren.

Virkes bransjestatistikk; TBU-rapport; ISF-rapport om lavtlønnsarbeid og turnover

Taktisk: Beregn den faktiske kostnaden av kravet som andel av omsetning. Små prosenter avdramatiserer.

AG: Vi tilbyr fleksible arbeidstider og gode personalrabatter. Totalpakken er bedre enn bare grunnlønnen tilsier.

Svar: Personalrabatter betaler ikke husleie. Fleksible arbeidstider betyr i praksis ofte ufrivillig deltid og uforutsigbare vaktlister. Mange av våre medlemmer jobber 60-80% stilling ufrivillig og har ikke en lønn de kan leve av. Når en butikkansatt med fagbrev og fem års erfaring tjener under 370 000 kroner i full stilling, er det ikke en «pakke» som mangler — det er grunnleggende anstendighet. Disse menneskene møter kundene dine hver dag. De fortjener å kunne forsørge seg selv.

SSBs lønnstabell for varehandel; Fafo-rapport om ufrivillig deltid; HKs medlemsundersøkelse om levekår

Taktisk: Koble til konkrete levekårsutfordringer. Bruk gjerne eksempler fra medlemmer (anonymisert).

AG: Lønningene i varehandelen har utviklet seg i takt med resten av arbeidsmarkedet.

Svar: Det er direkte feil. TBU-tallene viser at varehandel og service konsekvent har hatt lavere lønnsvekst enn industrien over de siste 15 årene. Lavtlønnsgarantien — som skal sikre at de lavest lønnede henger med — har i mange oppgjør bare såvidt dekket prisveksten. Resultatet er at gapet mellom industrilønner og handelslønner er større i dag enn for ti år siden. «I takt» ville krevd systematiske lavtlønnstillegg som ikke har kommet.

TBU grunnlaget for inntektsoppgjørene (siste 10 år); SSBs lønnsvekst per næring; lavtlønnsgarantiens utvikling

Taktisk: Lag en graf over lønnsutviklingen for handel vs. industri over 10 år. Det visuelle gapet er overbevisende.

AG: Hvis vi øker lønningene for mye, må vi redusere bemanningen og gå over til mer selvbetjening og automatisering.

Svar: Automatiseringstrusler er ikke et argument mot rettferdig lønn — de er et argument for kompetanseheving. Butikker som satser på kundeservice og kompetent personale rapporterer høyere kundetilfredshet og omsetning per ansatt. De som automatiserer mest, gjør det uavhengig av lønnsnivå. Vi foreslår et lønnstillegg som anerkjenner kompetanse og reduserer turnover — det styrker butikkens verdiskapning, ikke undergraver den.

Virkes handelsrapport; NHH-forskning om kundeservice og omsetning; SSBs statistikk om automatisering i varehandelen

Taktisk: Snu automatiseringsargumentet: kompetent personale er butikkens konkurransefortrinn mot netthandel.

AG: Bedriften har hatt et tøft år. Det er ikke riktig tidspunkt for store lønnskrav.

Svar: Eierne tok ut X kroner i utbytte i fjor. Konsernets årsrapport viser Y i resultat etter skatt. Lederlønningene har økt med Z% de siste tre årene. Når tidspunktet aldri er riktig for butikkansatte, men alltid er riktig for aksjeutbytte og lederbonuser, handler det ikke om timing — det handler om hvem som prioriteres. Våre medlemmer har levert resultater gjennom det «tøffe» året. De har krav på sin andel.

Brønnøysundregistrene (årsregnskap); bedriftens/konsernets årsrapport; lederlønnsoversikt i noter til årsregnskapet

Taktisk: Krever konkret forberedelse med regnskapstall. Svært effektivt i konsernkjeder der butikkansatte ser eiernes utbytte i nyhetsbildet.

AG: Vi ønsker å utvikle karrierestiger og fagbrevordninger som gir ansatte mulighet til å vokse i bedriften.

Svar: Karrierestiger uten lønnsuttelling er som en trapp som ikke fører noe sted. Et fagbrev i salg- og service må gi et merkbart lønnsløft for å motivere ansatte til å investere tid og innsats i kvalifiseringen. I dag er lønnspremien for fagbrev i varehandelen betydelig lavere enn i andre bransjer. Hvis Virke mener alvor med profesjonalisering av bransjen, må kompetanse belønnes. Vi foreslår et eget kompetansetillegg for fagbrev og relevant videreutdanning — det gjør karrierestigen troverdig.

Utdanningsdirektoratets tall om fagbrev i service; SSBs lønnsstatistikk med/uten fagbrev; Virkes kompetanserapport

Taktisk: Koble fagbrev til konkret kronebeløp. Vis at fagbrevpremien er for lav til å motivere.