forhandling.sverm.tech / tables

AG: Pensjonsordningen er regulert i Hovedtariffavtalen og vi følger bestemmelsene. Kommunen har ikke handlingsrom til å endre pensjonsordningen lokalt.

Svar: Hovedtariffavtalen kapittel 2 punkt 2.1.1 fastslår at ansatte skal ha offentlig tjenestepensjon, men den regulerer ikke at kommunen skal velge den billigste varianten innenfor regelverket. Kommuner har valgfrihet mellom leverandører og mellom ulike innskuddsnivåer for tilleggsordninger. Flere kommuner har aktivt valgt bedre ordninger enn minimumsløsningen. Handlingsrommet finnes - spørsmålet er om kommunen vil bruke det.

Hovedtariffavtalen KS kap. 2; KLP-vedtekter; Kommuneloven §14-13 om pensjonsforpliktelser

Taktisk: Avkled argumentet om at kommunen er bundet. Vis til nabokommuner som har valgt bedre løsninger innenfor samme regelverk.

AG: Kommuneøkonomien tillater ikke økte pensjonskostnader. Vi har allerede de høyeste pensjonskostnadene i arbeidslivet gjennom bruttoordningen i KLP.

Svar: Kommunens pensjonskostnader gjennom KLP er riktignok høye, men dette reflekterer verdien av ordningen - ikke et problem. Utfordringen er at pensjonsreformen 2020 innfører nye vilkår for ansatte født etter 1963 som gir vesentlig lavere pensjon enn den gamle bruttogarantien. De nye offentlig tjenestepensjon-reglene (OfTP) gir en alleårsopptjening der hvert år teller - men uten bruttogarantien trenger ansatte kompenserende tiltak. Kommunen bør se pensjon som konkurranseparameter mot privat sektor.

Pensjonsavtalen for offentlig sektor 2018; OfTP-reglene fra 2020; KS arbeidsgivermonitor

Taktisk: Skift fokus fra kostnad til verdi. Bruttoordningen forsvinner gradvis - nye ansatte trenger nye løsninger.

AG: Vi forstår bekymringen, men kommunalt ansatte har fortsatt en av de beste pensjonsordningene i landet.

Svar: Den beste ordningen gjelder dem som er født før 1963 og har full opptjening i bruttoordningen. For en 30-åring som starter i kommunen i dag, er virkeligheten en helt annen. Den nye offentlige tjenestepensjonen gir alleårsopptjening uten bruttogaranti, og med levealdersjustering kan pensjonen bli betydelig lavere enn forventet. Sykepleiere, helsefagarbeidere og lærere som velger kommunal sektor av idealisme, fortjener at pensjonen gjenspeiler at de har valgt fellesskapet fremfor privat sektor.

OfTP-reglene; KLPs pensjonskalkulator; Utdanningsforbundets pensjonsundersøkelse

Taktisk: Personifiser. Bruk eksempelet med en nyutdannet sykepleier på 25 som vil gå av ved 67. Regn ut forskjellen mellom gammel og ny ordning.

AG: Offentlig tjenestepensjon har alltid vært god. Den nye ordningen er et resultat av et bredt forlik som alle parter sto bak.

Svar: Pensjonsforliket i 2018 var et kompromiss der arbeidstakersiden aksepterte alleårsopptjening mot at det ble innført betinget tjenestepensjon (BTP) og en ny AFP-ordning i offentlig sektor. Forutsetningen var at helheten skulle ivareta de ansatte. Men overgangen har skapt uforutsette hull: ansatte født 1963-1970 faller mellom to stoler med delvis opptjening i begge systemer. Historisk har kommunal pensjon kompensert for lavere lønn enn privat sektor. Hvis pensjonsfordelen forvitrer uten at lønnen kompenserer, brytes den implisitte samfunnskontrakten.

Pensjonsavtalen 2018; Stortingsmelding 4 (2017-2018); KS tariffhistorikk

Taktisk: Bruk overgangsgruppen (1963-1970) aktivt. De er de mest sårbare og har konkrete tall å vise til.

AG: KLP gir solide pensjonsytelser. Det er ikke behov for ytterligere lokale pensjonsforbedringer.

Svar: KLP administrerer ordningen godt, men selve pensjonsytelsen bestemmes av regelverket og kommunens valg. Konkret kan kommunen bidra til bedre pensjon ved å: sikre at alle deltidsansatte får full pensjonsopptjening fra første krone (ikke bare fra stillingsprosent over 20%), inkludere tillegg og overtid i pensjonsgrunnlaget, og tilby ekstra innskudd for ansatte i belastende yrker. Dette er praktiske tiltak som koster moderat men gir stor effekt for den enkelte.

Forskrift om pensjonsgrunnlag i KLP; Hovedtariffavtalen §2.1; Kommunelovens bestemmelser om deltid

Taktisk: Konkretiser kravene. Istedenfor å kreve bedre pensjon generelt, pek på spesifikke forbedringer kommunen kan gjøre innenfor eksisterende rammeverk.

AG: Pensjonsordningen er lik for alle kommunalt ansatte. Det sikrer rettferdighet.

Svar: Formell likhet er ikke reell rettferdighet. En helsefagarbeider som løfter pasienter i 40 år har en helt annen fysisk belastning enn en rådgiver på rådhuset - men får samme pensjonsvilkår. Levealdersjusteringen rammer yrkesgrupper med lavere forventet levealder hardest: ufaglærte, ansatte i tunge omsorgsyrker, renholdere. Å gi identiske vilkår til grupper med fundamentalt ulike forutsetninger er ikke rettferdighet - det er å systematisere ulikhet. Kommunen har et etisk ansvar for å kompensere de som slites mest.

SSBs levealderstatistikk etter yrke; Stami-rapport om arbeidsbelastning i helsesektoren; FNs bærekraftsmål 10

Taktisk: Koble pensjonsforskjeller til helseforskjeller. Tall fra SSB om levealder etter utdanning/yrke er svært virkningsfulle.

AG: Vi avventer hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen slår ut før vi vurderer endringer.

Svar: Å vente er å velge status quo, og status quo rammer de unge ansatte mest. Hvert år uten handling er et år med lavere pensjonsopptjening for de som allerede er i den nye ordningen. Kommunene står overfor en massiv rekrutteringsutfordring i helse og omsorg - SSBs fremskrivninger viser behov for 35.000 nye helsefagarbeidere innen 2035. Pensjon er en nøkkelfaktor for å gjøre kommunal sektor attraktiv for unge yrkesutøvere. Å vente med pensjonstiltak er å vente med rekrutteringstiltak.

SSB befolkningsfremskrivning og arbeidskraftbehov; KS arbeidsgivermonitor 2024; Helsedirektoratets personellrapport

Taktisk: Koble pensjon direkte til rekrutteringskrisen i helsesektoren. Konkret og fremtidsrettet.