forhandling.sverm.tech / tables

AG: Pensjonsordningen i SPK er lovfestet gjennom lov om Statens pensjonskasse. Staten har ikke forhandlingsrom på pensjonsreglene - de fastsettes av Stortinget.

Svar: Det er riktig at SPK-ordningen er lovregulert, men Hovedtariffavtalen i staten regulerer kompenserende tiltak og overgangsordninger. Arbeidsgiver har forhandlingsplikt på forhold som påvirker pensjon indirekte: lønnsnivå som danner pensjonsgrunnlag, stillingskoder og innplassering, og særaldersgrenser. Dessuten har staten som arbeidsgiver en stemme i det politiske rommet der pensjonsreglene formes. Å gjemme seg bak lovfesting er å abdisere fra arbeidsgiverens ansvar for å påvirke rammebetingelsene.

Lov om Statens pensjonskasse; Hovedtariffavtalen i staten §5; Tjenestetvistloven §11

Taktisk: Anerkjenn lovfestingen, men vis at arbeidsgiver har handlingsrom på indirekte pensjonsfaktorer. Pensjonsgrunnlaget er forhandlingsbart selv om pensjonsformelen ikke er det.

AG: Statlige ansatte har den beste pensjonsordningen i Norge gjennom SPK. Det er ikke grunnlag for ytterligere krav.

Svar: SPK-ordningen var den beste - for dem med full opptjening i bruttoordningen. Etter pensjonsreformen 2020 er situasjonen dramatisk endret for yngre ansatte. Den nye påslagsordningen gir alleårsopptjening med en sats på 5,7% av pensjonsgrunnlag inntil 12 G og 18,1% av grunnlag mellom 7,1 og 12 G. For en rådgiver med 600.000 i lønn gir dette en vesentlig lavere pensjon enn bruttogarantien på 66% av sluttlønn. Staten konkurrerer allerede med privat sektor om kompetanse - dårligere pensjonsvilkår forsterker kompetanseflukten.

Lov om Statens pensjonskasse, nye regler fra 2020; Kommunal- og distriktsdepartementets pensjonsberegninger; Difi/DFO lønnsstatistikk

Taktisk: Regn ut konkrete tall. Vis differansen mellom gammel bruttoordning og ny påslagsordning for en typisk statlig stilling. Tallene er overbevisende.

AG: Staten tilbyr jobbsikkerhet, meningsfullt arbeid og gode totalpakker. Pensjon er bare en del av helheten.

Svar: Jobbsikkerhet og mening er viktig, men det betaler ikke regningene som pensjonist. En politibetjent som har stått i krevende situasjoner i 30 år, en fengselsbetjent som har håndtert vold og trusler, en saksbehandler i NAV som har båret andres kriser - disse menneskene har valgt staten av pliktfølelse. De fortjener en pensjon som anerkjenner at de valgte fellesskapet. Når de ser at kolleger som gikk til privat sektor har bedre pensjon og høyere lønn, er det ikke misunnelse - det er rettferdig frustrasjon.

Arbeidstilsynets rapporter om psykososialt arbeidsmiljø i staten; SSBs lønnsstatistikk offentlig vs privat

Taktisk: Finn de yrkesgruppene i statlig sektor som har størst gap mellom belastning og kompensasjon. Konkrete yrkeseksempler slår sterkere enn generelle argumenter.

AG: Pensjonsreformen ble grundig utredet og alle parter deltok i prosessen. Resultatet er balansert.

Svar: Pensjonsreformens intensjon var bærekraft for folketrygden, ikke å svekke tjenestepensjonen. SPK-ordningen har historisk gitt 66% av sluttlønn inkludert folketrygd - en samfunnskontrakt som har gjort det mulig å rekruttere til statlige stillinger med lavere lønn enn privat sektor. Samordningsreglene mellom SPK og folketrygden har blitt endret flere ganger, og hver endring har i praksis svekket totalpensjonen. Levealdersjusteringen fra 2011 betyr at en person født i 1963 må jobbe til 68 år og 10 måneder for full pensjon. For ansatte med særaldersgrense skaper dette en umulig situasjon.

Stortingsmelding 5 (2006-2007); Samordningsloven; SPKs årsrapporter; Prop 87 L (2018-2019)

Taktisk: Historielinjen er sterk: vis hvordan tre reformer (2001, 2011, 2020) steg for steg har svekket den statlige pensjonen uten at kompensasjonen har fulgt med.

AG: Særaldersgrensene er under revisjon. Vi kan ikke forhandle om pensjon når rammebetingelsene er i endring.

Svar: Nettopp fordi særaldersgrensene er under revisjon, er det kritisk å forhandle nå. Ansatte i stillinger med særaldersgrense (politi, forsvar, brann, kriminalomsorg, helse) har valgt karriere med forutsetning om tidlig avgang. Hvis særaldersgrensene heves uten kompenserende pensjonsvilkår, brytes en fundamental arbeidskontrakt. Konkret: en politibetjent med særaldersgrense 60 som nå forventes å jobbe til 65 trenger fem ekstra år med opptjening - eller en vesentlig bedre opptjeningssats for årene som gjenstår. Å vente er å gamble med folks rettigheter.

Forskrift om særaldersgrenser; NOU 2021:27 om pensjon for ansatte med særaldersgrenser; Politidirektoratets HR-rapport

Taktisk: Særaldersgrupper er en konkret forhandlingsarena. Krev spesifikke overgangsordninger med tallgrunnlag.

AG: Pensjonssystemet er solidarisk og likt for alle statsansatte. Det er det mest rettferdige.

Svar: Et solidarisk system krever at de svakeste beskyttes. I dagens statlige pensjonssystem rammes lavtlønte uforholdsmessig av levealdersjusteringen: de har kortere forventet levealder, færre muligheter til å jobbe lenger, og lavere økonomisk buffer. En renholder i staten med 380.000 i lønn som levealdersjusteres med 15% får en pensjon som knapt holder over fattigdomsgrensen. Solidaritet i pensjon betyr at de som har minst, beskyttes mest - ikke at alle behandles likt uavhengig av utgangspunkt.

SSBs levealderstatistikk etter yrke og utdanning; EUs sosialpakt; Grunnloven §110 om rett til arbeid og sosial trygghet

Taktisk: Forankre i grunnleggende rettigheter. Kombinasjonen av Grunnloven §110 og faktisk levealderstatistikk er vanskelig å argumentere mot.

AG: Den nye påslagsordningen er fremtidsrettet og bærekraftig. Den gir forutsigbarhet for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Svar: Forutsigbarhet for arbeidsgiver er bra, men det er arbeidstakerne som bærer risikoen i den nye ordningen. Påslagsordningen overfører investeringsrisiko og levealdersrisiko til den ansatte. Staten som arbeidsgiver har et spesielt ansvar fordi den setter standarden for hele arbeidslivet. Hvis statens egen pensjonsordning ikke gir anstendig pensjon, hvilket signal sender det? Fremtidens arbeidstakere vil velge arbeidsgiver basert på total kompensasjon. SSBs fremskrivninger viser at staten trenger 20% flere ansatte innen 2040 bare for å opprettholde dagens tjenestenivå. Pensjon er statens viktigste rekrutteringsverktøy.

SSB arbeidskraftsfremskrivning; DFOs analyse av statlig arbeidsgiverattraktivitet; Perspektivmeldingen 2021

Taktisk: Vis at staten konkurrerer om arbeidskraft i et marked der privat sektor tilbyr stadig bedre totalvilkår. Pensjon er statens siste fortrinn - det må forsvares.