forhandling.sverm.tech / tables

AG: Helseforetakene oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven og har omfattende HMS-systemer, inkludert avvikshåndtering, risikovurderinger og bedriftshelsetjeneste.

Svar: HMS-systemene er formelt på plass, men etterlevelsen svikter i den kliniske hverdagen. Arbeidsmiljøloven § 4-1 krever at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering. På en kirurgisk avdeling der operasjonssykepleiere jevnlig jobber doble vakter, der nattevakter bemannes under forsvarlig nivå, og der strålevernforskriften brytes fordi det ikke er tid til korrekt avskjerming - da er ikke arbeidsmiljøet fullt forsvarlig, uansett hva kvalitetssystemet sier. Arbeidstidsbestemmelsene i AML kapittel 10, særlig § 10-8 om daglig og ukentlig arbeidsfri, brytes systematisk gjennom «frivillige» ekstra vakter. Strålevernforskriften § 16 stiller eksplisitte krav til dosegrenser og overvåkning. Vi krever en gjennomgang av faktisk etterlevelse, ikke bare systemdokumentasjon.

AML §§ 4-1 og 10-8; Strålevernforskriften §§ 16 og 33; Forskrift om utførelse av arbeid kap. 6 (ioniserende stråling); Helsetilsynets tilsynsrapporter

Taktisk: Sykehusene er komplekse arbeidsmiljøer med overlappende regelverk. Bruk det - når HMS-systemet sier én ting og virkeligheten en annen, er det virkeligheten som teller juridisk.

AG: Sykehusene er under et enormt press med økende pasienttilstrømming og begrensede budsjetter. Vi gjør det beste vi kan innenfor rammene vi har.

Svar: Budsjettargumentet mister kraft når vi ser på de reelle kostnadene ved dagens situasjon. Sykefraværet blant sykepleiere i dette helseforetaket er 10,4 prosent. Vikarbyråkostnadene var 87 millioner kroner i fjor. Turnover blant nyutdannede sykepleiere de første tre årene er 34 prosent - det betyr at investeringen i rekruttering og opplæring forsvinner ut døren. Spekters egne analyser viser at helseforetakene bruker milliarder årlig på å kompensere for dårlig arbeidsmiljø i stedet for å investere i forebygging. En bemanningsnorm for nattevakter, investeringer i ergonomiske hjelpemidler og reell kompensasjon for belastende arbeidstid vil koste en brøkdel av hva sykefravær, vikarbruk og turnover koster i dag. Vi ber om et regnestykke - legg fram de fulle kostnadene ved status quo.

Spekters statistikkbank; Riksrevisjonens undersøkelse av helseforetakenes bemanning; STAMI rapport om helsearbeideres arbeidsmiljø; AML § 3-1

Taktisk: Sykehusøkonomi er transparent gjennom offentlige årsrapporter. Finn vikarutgifter, sykefraværskostnader og turnover-tall - de forteller historien om at forebygging er billigere enn brannslukking.

AG: Helsepersonell gjør en fantastisk jobb under vanskelige forhold. Vi er dypt takknemlige for innsatsen.

Svar: Takknemlighet betaler ikke regningene og helbreder ikke utbrenthet. Vi har intensivsykepleiere med 20 års erfaring som går ned i deltid fordi kroppen ikke holder - de mister pensjon og inntekt fordi arbeidsplassen ikke beskytter dem. Vi har jordmødre som er alene på vakt med ansvar for fødende og barselavdeling samtidig, velregnende at ingenting går galt den natten. Vi har portører som løfter pasienter uten tilstrekkelige hjelpemidler fordi utstyret er utslitt og ikke erstattet. Og vi har nyutdannede sykepleiere som slutter etter ett år fordi gapet mellom forventning og virkelighet er for stort - de vil hjelpe mennesker, ikke overleve en arbeidsplass som tærer dem ned. Pandemien viste hele Norge hva helsearbeiderne tåler. Nå må takknemligheten omsettes i handling.

AML § 4-1 fullt forsvarlig arbeidsmiljø; § 4-4 fysisk arbeidsmiljø; § 4-3 psykososialt arbeidsmiljø; Norsk Sykepleierforbunds medlemsundersøkelser

Taktisk: Helsearbeideres offervilje er både en styrke og en sårbarhet. Vis at systemet utnytter deres dedikasjon i stedet for å beskytte den. Konkrete historier fra vaktboken er uimotståelige.

AG: Sykehusene har gjennomgått enorme forbedringer i HMS de siste tiårene. Arbeidsmiljøet er vesentlig bedre enn for en generasjon siden.

Svar: Det stemmer at mye har blitt bedre - men nye utfordringer har kommet til som krever nye svar. Helseforetaksreformen i 2002 innførte bedriftsøkonomisk tenkning i sykehussektoren. Innsatsstyrt finansiering skapte et press mot effektivitet som systematisk nedprioriterte arbeidsmiljø. DRG-systemet belønner volum, ikke kvalitet i arbeidsmiljøet. Resultatet er at produktiviteten per ansatt har økt betydelig, mens bemanningen ikke har holdt tritt med aktivitetsveksten. Samhandlingsreformen overførte oppgaver fra sykehus til kommuner uten tilsvarende overføring av ressurser og kompetanse. Pandemien avdekket at «just in time»-bemanningen ikke hadde noen buffer. Historien viser at HMS-forbedringer i helsesektoren alltid har kommet etter krise og press fra arbeidstakersiden - aldri som frivillig initiativ fra foretaksledelsen. Vi må lære av historien og handle forebyggende.

NOU 2023:4 Tid for satisfaksjon; Helseforetaksloven; Riksrevisjonens undersøkelser av helseforetakene; Koronakommisjonens rapport (NOU 2021:6 og 2022:5)

Taktisk: Reformhistorien er et effektivt bakteppe. Vis sammenhengen mellom styringsmodell og arbeidsmiljøutfordringer - det er ikke tilfeldig at problemene oppsto etter reformen.

AG: Vi er villige til å diskutere konkrete tiltak, men de må være gjennomførbare innenfor sykehusdriften uten å gå utover pasientbehandlingen.

Svar: Vi er helt enige i at tiltakene må være gjennomførbare. Her er vårt forslag til prioritert handlingsplan: Første prioritet er sikker bemanning - innføring av minimumsbemanningsnorm for nattevakter og helg på alle sengeposter, basert på pasientgrunnlag og alvorlighetsgrad. Andre prioritet er vold og trusler - alle akuttmottak og psykiatriske avdelinger skal ha fungerende varslingsanlegg, tilstrekkelig sikkerhetspersonell og obligatorisk opplæring i voldshåndtering. Tredje prioritet er arbeidstid - stopp praksisen med «frivillige» ekstravakter som dekker strukturell underbemanning. Fjerde prioritet er ergonomi og hjelpemidler - systematisk kartlegging og utskifting av utslitte forflytningshjelpemidler. Femte prioritet er strålevern - gjennomgang av dosimetriovervåkning og etterlevelse av strålevernforskriften for alt personell som eksponeres. Vi ber om at tiltaksplanen forankres i AMU og rapporteres kvartalsvis til styret.

AML § 7-2 (AMU); Forskrift om utførelse av arbeid kap. 6 og 23A; Strålevernforskriften; Overenskomsten Spekter del A2

Taktisk: Konkrete, nummererte tiltak er vanskelige å avvise. Prioriteringen viser at fagforeningen forstår virkeligheten. Be om protokoll med tidsfrister og ansvarlige.

AG: Pasientsikkerhet er vår høyeste prioritet. Alle ressurser må rettes mot pasientbehandlingen.

Svar: Pasientsikkerhet og ansattes sikkerhet er ikke konkurrerende hensyn - de er uadskillelige. Forskning fra Legeforeningen og Sykepleierforbundet dokumenterer at utbrente, overarbeidede helsearbeidere gjør flere feil. En sykepleier på sin tredje dobbeltvakt den uken er en pasientsikkerhetsrisiko, ikke en løsning. Når jordmor er alene med ansvar for tre fødende samtidig, er det verken forsvarlig for henne eller for pasientene. Helseforetakene rapporterer om kvalitet og pasientsikkerhet til Helsedirektoratet, men ansattes arbeidsmiljø som grunnlag for pasientsikkerheten underrapporteres systematisk. Det er et etisk svik å bruke «pasienten først» som argument for å nedprioritere dem som tar vare på pasientene. Helsearbeidere har en profesjonsetikk som driver dem til å strekke seg lenger enn kroppen tåler - arbeidsgiver har et etisk ansvar for å sette grensene de selv ikke setter.

AML § 1-1 formål; Helsepersonelloven § 4 (forsvarlighetskrav); Spesialisthelsetjenesteloven § 3-4a (kvalitetsforbedring); FNs bærekraftsmål 3

Taktisk: Det etiske argumentet er særlig sterkt i helsesektoren. Påpek at pasientsikkerhet og arbeidsmiljø korrelerer direkte - det er ikke et motsetningsforhold.

AG: Nye behandlingsmetoder, robotkirurgi og digital pasientjournal vil redusere den fysiske belastningen på ansatte og forbedre arbeidsmiljøet.

Svar: Teknologi kan avlaste, men den kan også skape nye belastninger. Innføring av Helseplattformen i Midt-Norge viste hva som skjer når store IT-systemer rulles ut uten tilstrekkelig involvering av de ansatte - økt arbeidsmengde, frustrasjon og pasientsikkerhetsrisiko i overgangsperioden. Robotkirurgi endrer arbeidsoppgavene men eliminerer ikke belastningen - operasjonssykepleiere rapporterer om nye ergonomiske utfordringer knyttet til de lange prosedyrene og den statiske arbeidsstillingen. Vi støtter teknologisk utvikling, men krever at ansatte involveres fra kravspesifikasjon til implementering, at arbeidsmiljøkonsekvenser utredes før innføring, at det avsettes tilstrekkelig tid til opplæring uten at det spiser av bemanningen, og at erfaring fra andre foretak innhentes systematisk. Fremtidens sykehus trenger både ny teknologi og tilstrekkelig bemanning - det ene erstatter ikke det andre.

AML § 4-2 (medvirkning ved teknologiendringer); Hovedavtalen Spekter; Nasjonal helse- og sykehusplan; Direktoratet for e-helses strategi

Taktisk: Helseplattform-erfaringen er et ferskt og kjent eksempel alle i sektoren kjenner. Bruk det konstruktivt - ikke mot teknologi, men for bedre implementeringsprosesser.